Kunstig intelligens (KI) brukes nå på nesten alle områder innenfor helsetjenesten. Det gjelder alt fra diagnostisering av sykdommer til KI-drevne digitale klinikker.

Begrunnelsen er nesten alltid effektivitet: KI-teknologi skal greie å oppnå mer med mindre. I teorien bidrar effektivitet dermed til bærekraft.

Men hva gjør dette med miljøet? Vil helsetjenesten ende opp med å betale regningen senere?

Dette er spørsmålene som stilles i en fersk artikkel, Green Artificial Intelligence in Health Applications.

Grønn KI

Vi bør integrere miljøkostnadene i utviklingen av KI, mener artikkelens medforfatter Alok Mishra. Han er professor ved Institutt for vareproduksjon og byggteknikk, NTNU.

– KI vil benyttes overalt i verden. Det kan ikke stanses, sier Mishra.

– KI-modeller krever mye energi og enorme datasentre. Disse datasentrene bruker mye elektrisitet og betydelige mengder ferskvann.

Mishra har tidligere tatt til orde for behovet for «Green AI» – et helhetlig blikk på teknologiens påvirkning på miljøet.

Den nyeste forskningen hans ser på bruken av KI innen helse. Den argumenterer for at teknologien «ikke fungerer bærekraftig», og at vi må sidestille miljøkonsekvenser med personvern, skjevheter, rettferdighet, åpenhet og andre bekymringer knyttet til fremvoksende KI-teknologi.

Mange deler bekymringene for KIs miljøkostnader. Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at datasentrenes strømforbruk dobles innen 2030, til et nivå som tilsvarer Japans samlede elektrisitetsforbruk.

Økt energibehov kan gi større karbonutslipp og dårligere miljø. Dette vil påvirke livskvaliteten og få helsemessige konsekvenser for mennesker over hele verden.

Men IEA peker også på at KI kan være en del av løsningen. Fatih Birol, byråets administrerende direktør, snakket om «Energy for AI, and AI for Energy» i rapporten AI & Energy fra 2025. Han peker på at vi kan bruke KI til å drive strømnett mer effektivt og dermed frigjøre opptil 175 gigawatt overføringskapasitet – nok til å forsyne Oslo med strøm i et år.

Det er mulig å utvikle KI på en bærekraftig måte. Vi kan også bruke teknologien til gode formål. Men ikke-bærekraftig vekst peker samtidig mot en voksende miljøkostnad. Hvem skal betale prisen?

Helsetjenesten var tidlig ute

Helsevesenet har vært blant teknologiens ivrigste tidlige brukere. Forbedringer innen medisinske tjenester og forskning kan ha konkrete fordeler for livene våre.

– Disse verktøyene er svært nyttige for helsepersonell, forklarer Mishra.

– På ingen andre områder har implementeringen av KI hatt like stor innvirkning som i helsetjenesten.

– Når leger for eksempel håndterer store mengder informasjon, kan de bruke teknologien til å fremskynde analysen og se statusen til en bestemt pasient eller sykdom.

Åsmund Flobak er onkolog ved Kreftklinikken ved St. Olavs hospital, professor ved NTNU og seniorforsker ved SINTEF. Hans fagfelt er blant områdene som har tatt i bruk KI-teknologi i helsetjenesten.

– Jeg arbeider med neste generasjons diagnostikk for kreftpasienter. Vi dyrker «levende biopsier» fra pasienter for å teste legemidler på pasientens egne celler, forklarer Flobak.

– Her bruker vi KI i bildeanalyse for å vurdere hvilke av cellene som dør, og hvilke som ikke gjør det, når de utsettes for ulike legemidler.

[caption id="attachment_91237" align="aligncenter" width="640"] – Personlig er jeg optimistisk med tanke på energiforsyningen vår. Men dette er mer politiske enn vitenskapelige eller medisinske spørsmål, sier kreftlege Åsmund Flobak ved St. Olavs hospital. Foto: Anne Sliper Midling, NTNU[/caption]

– På Kreftklinikken bruker vi også rutinemessig KI-assistert tegning av hva som skal bestråles og hva som skal skånes ved strålebehandling av kreft.

– Vi har begynt å bruke automatisk genererte notater under pasientkonsultasjoner. KI vil også snart komme med verktøy som kan hjelpe oss med å gå gjennom alle tilgjengelige data for hver enkelt pasient, sier Flobak.

Bruken øker

KI brukes i økende grad på en rekke områder, blant annet medisinsk bildediagnostikk, diagnostisering, behandlingsplanlegging, utvikling av legemidler, sykehusadministrasjon og telemedisin.

Men vurderte noen miljøpåvirkningen da teknologien ble tatt i bruk?

– Det er ikke noe vi diskuterer aktivt, nei. Dette er noe som bør løses på politisk nivå. Det er vanskelig å si nei til fordeler for pasientene, for eksempel når KI brukes til å sørge for at stråledosene til friskt vev holdes så lave som mulig.

– Personlig er jeg optimistisk med tanke på energiforsyningen vår. Men dette er mer politiske enn vitenskapelige eller medisinske spørsmål. I mitt daglige liv som lege prioriterer jeg alle fordelene jeg kan gi pasientene mine, innenfor retningslinjene og regelverket jeg arbeider under.

[caption id="attachment_91239" align="aligncenter" width="896"] Minisvulster dyrket i laboratoriet. KI analyserer bildet. Dette hjelper forskerne med å forstå hvordan et legemiddel virker eller identifisere forskjeller mellom pasienter. Foto: Christa Ringers, NTNU[/caption]
Miljøpåvirkning

Når helseforskningen får mulighet til å fremskynde forskning som kan redde liv, blir ikke miljøpåvirkningen alltid prioritert, selv om den noen ganger blir tatt i betraktning.

Mishras studie gjennomgikk systematisk 47 studier av KI i helsetjenesten der bærekraft var en del av vurderingen. Forskerne fant at resultatene var «siloiserte» – velmente initiativer som ikke alltid tok det større bildet i betraktning.

Teorien om grønn KI betyr at KI-applikasjoner ikke bare kan implementeres på en bærekraftig måte eller bygges på effektive modeller. Det er ikke tilstrekkelig at de for eksempel driftes av energieffektive datasentre eller at teknologien brukes til gode formål. For å være virkelig «grønne» må de ta hensyn til alle aspekter ved miljøpåvirkningen sin.

Det kreves en livsløpsanalyse som tar hensyn til alt fra produksjon og bruk til resirkulering ved slutten av levetiden. Mishra sammenligner dette med et kjøkkenapparat som har en energimerking, eller et flyselskap som gir passasjerene informasjon om karbonutslipp og tilbyr muligheten til å kompensere gjennom en donasjon.

Det er et høyt krav å stille til en bransje som vanligvis er omgitt av hemmelighold og som ikke er særlig åpen om energibruk og datalagring, medgir professoren.

Et fundamentalt skifte

Mishra foreslår et paradigmeskifte for å møte de miljømessige, etiske og operative utfordringene ved KI.

– Dette er ikke lenger bare et politisk spørsmål. Både beslutningstakere og innbyggere merker miljøkonsekvensene i hverdagen, understreker forskeren.

Han viser til miljøkatastrofene som har rammet deler av Asia og Europa i år.

– Jordskred, smeltende isbreer, styrtflommer og hetebølger legger press på helsevesenet, sier Mishra.

– Derfor må miljøhensyn stå sentralt når vi utvikler og tar i bruk kunstig intelligens i helsevesenet.

Bruken av kunstig intelligens og hva teknologien brukes til, må ses i sammenheng med det større bildet. Samtidig må vi ta hensyn til bærekraft.

– Miljøbevissthet må være kjernen i utviklingen og bruken av KI, sier han.

– Er svaret på KI ganske enkelt mer KI? Nei. Som forskere ønsker vi at KI skal brukes på en bærekraftig måte, slik at teknologien kan gi større fordeler for samfunnet.