– Barn som ofte opplever sterke og skiftende følelser, kan ha større risiko for å utvikle emosjonell overspising senere i livet, sier førsteforfatter Francesca Parisi, stipendiat ved Institutt for psykologi ved NTNU.
Emosjonell overspising er det vi i dagligtalen kaller «trøstespising». Dette er ikke bare en uskyldig vane.
– Emosjonell overspising kan i utgangspunktet være en helt normal del av spisemønsteret til barn og unge, men høye nivåer er knyttet til økt risiko for overvekt og mer alvorlige spiseproblemer senere i livet, sier Parisi.
Det gjør det viktig å finne ut hva som driver denne typen spising, slik at vi kan sette inn forebyggende tiltak tidlig.
878 barn med i undersøkelsen
En forskergruppe ved NTNU ville i utgangspunktet se om følelsesmessig ustabilitet og evnen til å regulere følelser kunne påvirke utviklingen av emosjonell overspising over tid, slik eksisterende teori hevder. Parisi jobbet sammen med professorene Silje Steinsbekk og Lars Wichstrøm. Sisteforfatter er førsteamanuensis og hovedveileder Oda Bjørklund.
De hentet data fra langtidsstudien Tidlig Trygg i Trondheim. Denne fulgte 878 barn og unge fra de var 6 til 18 år.
Resultatene viser altså at barn med større følelsesmessig ustabilitet og flere negative følelser hadde økt risiko for senere emosjonell overspising.
Likt mellom kjønn og alder
Studien fant ingen klare forskjeller mellom gutter og jenter, eller mellom ulike alderstrinn i barndom og ungdomstid.
Funnene gir bare delvis støtte til teorier om emosjonell overspising som sier at graden av svingninger i følelsene og følelsesregulering er sentrale årsaker.
– Resultatene tyder på at det kan være lurt å være ekstra oppmerksom på barna som uttrykker sterke og skiftende følelser for å hindre utvikling av emosjonell overspising, sier Bjørklund.
– Vi har tidligere vist at hvis foreldre bruker mat for å trøste barnet sitt øker risikoen for overspising. Dette kan derfor være særlig viktig å unngå hvis du har barn med et sterkt følelsesuttrykk, legger Steinsbekk til.