Den norske keeperen Ørjan Nyland feilberegner en pasning og spiller ballen rett i beina på Gonçalo Ramos. Den portugisiske spissen lobber ballen i et tomt mål.

Et øyeblikks konsentrasjonssvikt hos én spiller, og Norge tapte kampen mot Portugal.

Det er lett å se for seg at en slik feil ville kunne tynge Nyland. Men den erfarne spilleren har fått ros for måten han reagerte på, til tross for den negative omtalen i mediene.

Press på elitenivå

– Jeg syntes det var fascinerende å se hvor rolig Nyland var i intervjuet etter kampen, særlig etter en så viktig kamp som Norge mot Portugal forrige uke. Dette sier klinisk psykolog Magnus Ueland Nygaard.

Han er en av forfatterne bak en ny forskningsartikkel som blant annet undersøkte hvordan fotballspillere håndterer press og prestasjonsangst.

Trener Ståle Solbakken var tydelig rasende over feilen, og mange kommentatorer har tatt til orde for at Nyland bør erstattes i Norges påfølgende kamper.

– Nyland påpekte at feil skjer, og at de er en del av fotballen. Hvis du dveler for mye ved dem, blir du bare gående og tenke på dem, forklarer Nygaard.

– Vi vet selvfølgelig ikke nøyaktig hva som foregår i hodet på spilleren. Men reaksjonen Nyland viste i intervjuet, kan være et uttrykk både for støtten han får fra laget, og for den psykologiske motstandskraften han har opparbeidet seg gjennom en lang karriere.

Metakognitive oppfatninger

Forskerne undersøkte 150 norske fotballspillere, menn og kvinner, mellom 16 og 40 år, som spilte på ulike nivåer.

De var særlig interessert i hva som kalles metakognitive oppfatninger: altså hvordan spillerne tenkte om sine egne tanker, og hvilken betydning dette hadde for prestasjonsangst.

Prestasjonsangst handler om en utøvers følelsesmessige reaksjon på stressende situasjoner i idretten. Tidligere studier har vist at den kan påvirke prestasjonene negativt.

Angst kan vise seg som fysisk spenning, bekymring og manglende konsentrasjon. Den er en av de viktigste faktorene bak utilstrekkelige prestasjoner i fotball, og er også forbundet med økt skaderisiko.
Idrettspsykologer forsøker å hjelpe spillere med å håndtere negative forventninger til egen prestasjon, som «jeg kan mislykkes». Men det er gjort relativt lite forskning på metakognitive perspektiver – for eksempel at spillere bekymrer seg for sine egne tankeprosesser og utvikler negative mestringsstrategier.

Frakoblet oppmerksomhet

– Noen deler av rammeverket for metakognitiv terapi brukes også innen idrettspsykologien, sier Nygaard.

– Det gjelder for eksempel teknikker for oppmerksomhetstrening, eller det vi kaller frakoblet oppmerksomhet.

– Men målet er oftere å forbedre prestasjonene enn å redusere eller behandle symptomer på psykiske lidelser.

Disse coachingteknikkene har blitt godt kjent gjennom massemediene, blant annet i TV-serien Ted Lasso.

Jason Sudeikis som Ted Lasso. Den fiktive treneren bruker en overdreven form for psykologi i treningen, med uvanlige øvelser og ritualer som skal hjelpe spillerne ut av negative tankemønstre og få dem til å spille mer instinktivt.

Den fiktive fotballtreneren Ted Lasso er utvilsomt inspirert av virkelige trenere som Mikel Arteta, som bruker lommetyver for å holde Arsenal-spillerne mentalt skjerpet, og den norske treneren Per-Mathias Høgmo, som ba spillerne resitere poesi for hverandre.

Høgmos tilnærming er særlig relevant i denne sammenhengen. Mindfulness-prosjektet hans utfordret spillerne til å rette oppmerksomheten mot det de faktisk kunne kontrollere, enten de «spilte foran tre tilskuere eller 50,000».

Forskjeller mellom elite og amatør

Nygaards forskning er gjennomført i samarbeid med professor Audun Havnen ved NTNU. De ser nærmere på forskjellene mellom elite- og amatørutøvere, og mellom menn og kvinner.

Sammenhengen mellom metakognitive oppfatninger og konkurranseangst undersøkte det på tre områder:

• Fysisk/somatisk angst. Førte stress til spenning eller fysisk nervøsitet under kampen?
• Bekymring. Var spillerne bekymret for at de ikke skulle prestere godt?
• Konsentrasjon. Førte bekymringene til at de mistet fokus under kampen?

Resultatene viste at amatørspillere opplevde betydelig mer prestasjonsangst enn spillere på elitenivå. Mer erfaring med å håndtere press er en mulig forklaring.

Eldre spillere rapporterte også mindre prestasjonsangst enn yngre spillere. Menn rapporterte betydelig mindre prestasjonsangst enn kvinner, men kvinnelige utøvere utgjorde bare 23 prosent av deltakerne i undersøkelsen.

Funnene samsvarer med tidligere idrettspsykologisk forskning, som viser at kvinnelige utøvere ofte rapporterer om høyere nivåer av prestasjonsangst. Utøvere av begge kjønn bruker ritualer før kamp for å håndtere angst.

Visualisering – elitens privilegium?

Forskningen tyder på at noen spillere kan utvikle en oppfatning av at bekymring er nyttig: Bekymring hjelper meg å takle situasjonen.

Andre opplever den negative tenkningen som ukontrollerbar: Når jeg først begynner å bekymre meg, klarer jeg ikke å stoppe.

På elitenivå finnes det flere eksempler på spillere som bevisst konstruerer mentale situasjoner før kampene. De visualiserer ulike scenarioer og tenker gjennom hvordan de vil reagere.

– Det er jobben min. Det er det jeg gjør. Jeg forestiller meg kampen, sa Ronaldinho i et intervju i 2006.

Cristiano Ronaldo sa noe bemerkelsesverdig likt i et intervju med WHOOP-podkasten:

– Hvis du visualiserer på forhånd, er du bedre forberedt på det øyeblikket.

Visualisering er ikke bare for fotballspillere. Svømmeren Michael Phelps, tidenes mest meritterte olympier, er kjent for å visualisere flere ulike scenarioer av løpene sine før konkurranser

– Å gjøre seg for sterkt avhengig av visualisering kan etter hvert bli en form for skadelig bekymring eller grubling, advarer Nygaard.

– I lys av den metakognitive modellen kan dette øke spillernes konkurranseangst og svekke prestasjonene, mener han.

Forskerne skiller mellom positive og negative metakognitive oppfatninger. De positive omfatter spillernes ritualer og troen på at bekymring er en del av forberedelsene.

Funnene viser at denne oppfatningen kan være en feil, og at den på amatørnivå kan virke negativt inn på prestasjonene.

Skifte fokus og unngå onde sirkler

– Hvis du har en positiv metakognitiv oppfatning om bekymring, forteller det deg at bekymring er nyttig, forklarer Audun Havnen, professor i voksenklinisk psykologi ved NTNUs Institutt for psykologi.

Du tror at bekymring er bra. At det er positivt. At det løser problemet ditt.

– Men for mange mennesker er det slik at når de først begynner å bekymre seg, klarer de ikke å stoppe. De føler at de ikke kommer seg ut av det. Det forteller oss at de kan ha negative metakognitive oppfatninger om at tankene deres er ukontrollerbare, sier Havnen.

Noen blir sittende fast i onde sirkler av negativ tenkning.

Amatørspillere mer bekymret

Nygaards og Havnens forskning viste at amatørspillere var betydelig mer bekymret for egne prestasjoner enn profesjonelle spillere. Funnene tyder på at elitespillere kan ha utviklet bedre mestringsstrategier over tid.

– Når du bekymrer deg for hvordan du presterer som forelder eller på jobb, prøver du å forutse ting som ikke har skjedd. Du ser for deg alle mulige negative scenarioer, sier Havnen.

– På en måte prøver du å kontrollere fremtiden. Men hvis du i stedet flytter oppmerksomheten mot det du faktisk kan kontrollere, kan du la de andre tankene ligge og ta tak i det du faktisk kan gjøre noe med.

– Det er hovedbudskapet fra et metakognitivt perspektiv.

Små marginer

Fotball er et spill med små marginer. En lagidrett der individuelle feil kan få konsekvenser for hele laget.

Det finnes mange studier av metakognitive modeller, men hittil er det gjort få studier som har brukt modellen i en idrettssammenheng.

Forskerne ser på kravene som stilles til spillere på alle nivåer i fotballen, og hvordan disse varierer med situasjonen. Amatørspillere, så vel som spillere i alle aldre og av begge kjønn, legger press på egne prestasjoner.
Idrettsutøvere er konkurranseorienterte av natur. Måten de tenker om stresset sitt på, kan påvirke hvordan de spiller. Men ikke alle spillere har tilgang til de samme ressursene i form av støtte og erfaring.

Forskerne foreslår derfor at tiltak bør tilpasses utøvernes erfaringsnivå. 36 år gamle Nyland ble ikke vraket til den neste kampen. Men han ble satt på benken i den påfølgende kampen mot Portugal, som Norge også tapte 2–1

Forskning tyder på at den erfarne keeperen tåler dette godt.

Referanse:
Nygaard MU and Havnen A (2026) The relationship between metacognitive beliefs and competitive anxiety among elite and amateur soccer players. Front. Sports Act. Living 8:1880234. doi: 10.3389/fspor.2026.1880234