– Jo mer konflikt ungdommer opplever med faren sin, desto mindre sannsynlig er det at de senere bruker spesialiserte psykiske helsetjenester, sier stipendiat Mina Moeineslam ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Hun er førsteforfatter bak en ny artikkel i European Child & Adolescent Psychiatry. Forskerne bak artikkelen mener funnet bør føre til mer oppmerksomhet rundt fedres rolle når ungdom trenger hjelp.

– Når ungdom sliter psykisk, er det ofte foreldre eller venner de først søker støtte hos. Et godt forhold til mennesker rundt seg kan derfor være viktig for om ungdommen også får hjelp fra helsevesenet, sier Moeineslam.

Dataene bak artikkelen er hentet fra den store studien Tidlig Trygg i Trondheim. Forskerne fulgte 822 ungdommer fra 12 til 18 år gjennom fire undersøkelser. De så blant annet på disse faktorene:

• • Hvor nær ungdommene følte seg til moren.
  • Hvor nær ungdommene følte seg til faren.
  • Hvor nær ungdommene følte seg til sin beste venn.
  • Hvor mye konflikt de opplevde i disse relasjonene.

Forskerne fant ingen sammenheng mellom bruk av psykiske helsetjenester og forholdet til mor eller bestevenn. Heller ikke nærhet til far så ut til å ha betydning. Det var konfliktnivået med far som skilte seg ut.

Forskerne har diskutert noen mulige grunner til dette:

– Vår studie tyder på at selve behovet for behandling og kliniske vurderinger er viktigere for hvem som faktisk får hjelp i spesialisthelsetjenesten, sier professor Silje Steinsbekk ved Institutt for psykologi.

Det betyr ikke at relasjoner til foreldre og venner betyr lite. De kan fortsatt være viktige tidligere i prosessen, for eksempel for om ungdom forteller om problemene sine eller søker hjelp.

– Støtte fra familie og venner kan også noen ganger redusere behovet for profesjonell hjelp, sier Steinsbekk.

Forskerne tok samtidig hensyn til en rekke andre forhold som kan påvirke om ungdom får psykisk helsehjelp.

Blant annet så de på tidligere bruk av helsetjenester, kjønn, foreldrenes arbeidssituasjon og samlivsstatus, foreldres psykiske helse, ungdommenes egne psykiske symptomer, funksjonsproblemer, opplevd behov for hjelp og belastende livshendelser.

– Sammenhengen mellom konfliktfylt forhold til far og mindre bruk av spesialiserte tjenester består også når vi tar hensyn til andre risikofaktorer, men studien kan ikke avgjøre om forholdet til far er årsaken til forskjellen i tjenestebruk, sier førsteamanuensis Vera Skalicka.

Det kan være flere mulige forklaringer. Et konfliktfylt forhold til far kan for eksempel gjøre det vanskeligere for ungdommen å fortelle om psykiske problemer eller få støtte til å oppsøke hjelp.

Det kan også være at konfliktene påvirker hvordan foreldre oppfatter ungdommens behov for profesjonell hjelp.

– Vi trenger mer forskning for å forstå sammenhengene, understreker professor Lars Wichstrøm, leder for Tidlig Trygg i Trondheim-studien.